Tanker, Tull og Tittan

Da har vi vært et par dager på Svalbard, og det er på tide med en liten oppsummering. Folka her er veldig trivelige, særlig når de finner ut at vi ikke er turister. Vi er ikke fastboende heller, men i en slags blanding som er helt greit. Vi skal tross alt være her i 32 dager, og jeg skal jobbe her. Dermed kommer vi litt mer innunder huden på de fastboende. I dag lærte jeg for eksempel hva man skal gjøre om man blir angrepet av en isbjørn; man skal finne nærmeste tre og klatre til toppen. (Hvis du ikke humrer litt nå vet du ikke at det ikke finnes trær på Svalbard.)

I natt, klokken 0115 ringte alarmen min, og jeg måtte stå opp for å gå på jobb. Det hadde jeg absolutt ingen problemer med, siden sola sto høyt på himmelen. Jeg startet jobb klokken 0200 og siden kollegene er utrolig reale, var det heller ingen problemer å samarbeide med dem. Mellom klokken 0500 og 0630 hadde vi pause, som vi brukte i solveggen. Der var det så varmt at vi kledde av oss litt, selv om vi holdt oss innenfor det sømmelige. Vi var tross alt i uniform. Fortsetter været slikt kommer jeg til å bli brun før jeg drar ned.

Vi deler leilighet med to kolleger fra Kristiansand, noe som går helt greit. Av og til får vi låne firmabilen slik at det skal gå lettere å komme seg ut til flyplassen for å jobbe, og av og til blir vi hentet av andre kolleger. Det er fordelen med å jobbe i et godt miljø.

Alt i alt så trives vi godt her. Sola skinner (hele døgnet), det er varmt (rundt 15°C i dag), mye fint å se og å ta bilder av, og enda er det lenge til vi skal ned.

Jeg er kjempetrøtt etter å ha flydd fra Trondheim, via via, til Svalbard. Planen var å spise, for så å ta turen rundt i Longyearbyen med kamera, men det ble alt for fristende å bare sitte inne og kope. Vi har plassert ut et pinhole-kamera, og jeg gikk ut på verandaen fordi jeg bare måtte ta ett bilde eller to. Større versjon finnes på Flickr.

En rar bygning

Longyearbyen

Nå er dagen her, og vi har flydd i hele dag. Vi har landet på Svalbard, og blitt installert i en fin leilighet sammen med to fra Kristiansand. Dette blir bra

Oj! I morgen tidlig drar jeg. Til Svalbard. For å være der en hel måned. Sammen med Marianne. Jeg håper vi får se en isbjørn eller to, og at vi får tatt noen gode bilder mens vi er der. Marianne har rotet frem det “gamle” 35mm Pentaxkameraet sitt, kjøpt nye batterier og funnet frem en pose med film, mens jeg har pakket ned en ekstern harddisk og straks forsvinner laptopen ned i en veske også.

Den store spenningen ligger både i det at vi skal til Svalbard, en plass som er nærmere nordpolen enn London, og i det at vi ikke er helt sikre på hvordan vi skal bo og slike ting enda. Det ordner seg nok, tenker jeg. Alt jeg vet er at jeg skal jobbe der i en måned, og at Marianne har ei venninne fra folkehøgskolen som bor der.

Jeg er ganske sikker på at dette blir en tur vi kommer til å huske resten av livet, så nesten uansett hva som skjer tror jeg det blir bra!

I dag har jeg drukket mye vann! Jeg tror jeg har hellt i meg over fire liter i løpet av de ni timene jeg var på jobb, uten å ha gått noe særlig mer enn vanlig på do. Jeg har svettet desto mer enn vanlig, noe som gjorde seg utslag i en rimelig klam uniform.

Heldigvis har arbeidsgiver skjønt at når det er nesten 30 grader på arbeidsplassen, med air condition som ikke fungerer, og lite bevegelse i lufta, er det lurt å kjøpe inn fersk frukt og iskrem til oppholdsrommet. Det fungerte veldig bra i dag i alle fall.

Jaja, om en liten uke blir det bedre, for da skal jeg jo jobbe på Svalbard.

Siden vi skal på tur til Svalbard tenkte jeg at et ND-filter ville vært bra å ha med, så jeg tok en tur til byen før jobb i dag. Jeg vet at Japanfoto er billigst i Trondheim, og dessuten liker jeg sørvisen der veldig godt. Det tok ikke veldig lang tid før jeg sto med et splitter nytt 62mm Hoya ND4 filter i hånda. Det hadde jeg betalt 349,- for, så jeg var veldig fornøyd.

Siden jeg hadde god tid, og siden Japanfoto ikke hadde 55mm ND-filtre (som jeg kunne ha brutk på 90mm objektivet mitt) gikk jeg innom Schrøder i Nordre gate også. De hadde heller ikke 55mm, men de hadde et 62mm av akkurat samme modell og merke som det jeg kjøpte på Japanfoto kun ti minutter tidligere. Til 895,-!! Det vil si at Schrøder er ganske nøyaktig 2,5 ganger dyrere når det gjelder filtre!

Er det rart jeg ikke kjøper noe der?

Dette er ikke noe jeg kommer til å gjøre ofte, for kjendiser dør hele tiden. Men, Michael Jackson ga oss utrolig mye god musikk, og han har vært med i soundtracket over livet mitt så lenge jeg kan huske.

Jeg har ikke alltid, les: nesten aldri, likt personen Michael Jackson, mens musikken hans nesten alltid har vært genial. Mannen hadde også en utenomjordisk kroppskontroll, som gjorde ham til en av verdens aller beste dansere. (Sjangerbestemt selvfølgelig, det finnes sikkert ballettdansere som er teknisk bedre) Det hadde vært veldig kult å se ham live, men jeg har alltid hatt bedre ting å bruke pengene på (sånn som øl og damer!), så jeg fikk ikke den gleden.

Hvil i fred Michael Jackson. Du ga oss mye, selv om du nok ikke hadde det så bra med deg selv.

Michael Jackson – Thriller

I vinter ble jeg trukket ut til å jobbe en måned på Svalbard til sommeren. Jeg gledet meg veldig og la store planer for fotografering, opplevelser og annet. Men så, et par måneder før jeg skulle dra, fikk jeg beskjed om at turen hadde blitt avlyst, og at det var under 5% sjanse for at det blir noe av. Jeg ble selvfølgelig skuffet, og det var ikke like gøy på jobb lenger. Men, jeg kom meg, og nå har jeg kommet opp på nivået jeg var på før jeg fikk beskjeden om at det ikke ble tur.

Så, i dag, ringte sjefen og sa “Kan du dra til Svalbard neste fredag?” Jeg svarte at jeg måtte diskutere det med Marianne, og ringte henne. Hun sa “Dra!”, så jeg ringte tilbake til sjefen. Og så sa han at de skulle hjelpe til med å få Marianne med oppover også, siden de ødelegger ferien vår med å sende meg nordover.

Gjett hvem som er glad i dag!?!

I dag har jeg egentlig hatt det greit. Da jeg kom hjem fra jobb i går, eller i natt, var jeg sliten. Hadde jobbet til 23:30, og var ikke hjemme før etter midnatt en gang. I morgen skal jeg begynne klokken 0500 og jobbe til 13. Derfor sto jeg opp tidlig i dag.

På jobb i går hadde jeg håpet at det ikke ville være regn i dag, og jeg fikk ønsket mitt oppfylt. Solen skinte fra skyfri himmel og det var deilig temperatur. Dermed ble det nok en tur ut med kameraet. Det var lenge siden sist nå, og jeg var spent på hvordan det nye stativet mitt ville fungere. Joda, jeg har alt testet det i Bergen, men nå var jeg “på hjemmebane”, så nå var det liksom mer på “ånkli”.

Jeg dro til Nidarosdomen, hvor jeg nøt sola, de lettkledde jentene (som det faktisk er mange av rundt Domen…) og det å kunne ta bilder med et stativ som ikke vingler bare man ser hardt på det. Ja, og items-whore som jeg er, så syntes jeg det var moro når tilfeldige turister med speilrefleks-kamera siklet på stativet mitt. State of the art Manfrotto.

På vei hjem fra byen kjøpte jeg middag, som vi tilberedte i Mariannes nye stekepanne. En fantastisk god 28cm Jamie Oliver panne, som steker så det holder! Maten var god, og mette og fornøyde satte vi oss for å diskutere litt helg med foreldrene våre. Vi ringte rundt, og fikk låne både bil og telt til helga, så nå blir det en kort foto-safari i Nord-Trøndelag. Om et par uker, når vi går ut i ferie, blir det en lenger fotosafari tenker vi. Greit med en liten generalprøve.

I kveld tok vi bena fatt og gikk til Korsvika fordi det er godt med litt vind i håret og litt salt sjølukt en gang i blant. Der satt vi på en liten odde og koste oss med lakrisbåter til det ble kaldt, før vi ruslet hjem igjen.

Ja, jeg er enig i at det var dumt at flybussen måtte stå i tunnelen og vente i nesten tre kvarter på grunn av en ulykke, men

- man sier ikke “Kjør nærmere så vi kan se blod!” og “La oss vedde om noen døde!”

- man sier heller ikke “Kan vi ikke bare presse oss forbi på høyresiden?”

- man sier heller ikke “Hæ? Var det ikke værre enn det? Hvorfor sto vi her i førtifem minutter på grunn av den lille bulken der?” når bussen endelig kjører.

fordi -

Neste gang kan det være en av dere som kolliderer, og om du ligger der og blør og har det vondt, da er det ikke gøy om folk som strømmer til kun kommer for å se blodet ditt på asfalten. Det er heller ikke gøy med busser som kjører forbi der du ligger, fulle av passasjerer som stirrer ut vinduene og filimer med mobilkameraene sine. Og selv om bilen du kjørte bare fikk minimale skader kan det tenkes at du har en eller annen seriøs skade som gjør at det haster å få deg på sykehus.

Neste gang håper jeg at dere tenker litt før dere snakker…